Post by sharkbait on Oct 19, 2005 20:47:06 GMT 1
Jeg snublet tilfeldigvis over denne tittelen i en eller annen sammenheng, ble litt nysgjerrig, og tok en nærmere kikk:
Jason Lee er Earl - en lurvete småkjeltring som en dag skraper frem 100,000 dollar på et skrapelodd, og prompte blir kjørt ned av en gammel dame. Loddet flyr avgårde, Earl ender på sykehus, og signerer i morfintåka under på skilsmissepapirene kona dytter i hendene på ham. Blakk og ensom kanalsurfer han en sen kveld på sykehuset, og svinger tilfeldigvis innom et talkshow der verten prater om karma. Earl ser lyset. Livet hans suger fordi han stort sett bare har gjort vonde ting mot folk opp gjennom årene. What goes around comes around. Earl bestemmer seg for å få livet på rett kjøl, og går metodisk til verks. Han skriver en liste over alle kjipe ting han har gjort i livet, med det mål for øyet å rette opp på dem alle og komme i karmisk balanse. Og skjebnegudinnen gir umiddelbart ham et inspirerende puff: mens han plukker opp søppelet han kastet på gata, kommer loddet han mistet flaksende. Earl er med ett en rik mann, og kan konsentrere seg helt og holdent om livsoppgaven sin.
My Name Is Earl er en VELDIG morsom serie, godt hjulpet i mål av både et smart manus og et knallsterkt cast som kan timing. Jason Lee var det beste ved hele Mallrats (som var første gang i alle fall jeg så ham på film), og her surfer han på den samme, perfekte komiske timingen, bare enda bedre. Ethan Suplee - tjukken i Mallrats som ikke så seilbåten i 3D-bildet - spiller Earls bror, Randy. Samspillet mellom disse to har litt av den samme energien som samspillet til Simon Pegg og Nick Frost i Shaun of the Dead (selv om Ethan Suplee nok ikke er helt på høyde med Nick Frost). Serien har ikke noe nevneverdig plot, utover at Earl i hver episode forsøker å krysse av en ting eller to på lista si - humoren ligger helt og holdent i karakterene, situasjonene og flashback-sekvensene hvor Earl forteller om hva han har gjort galt. Og for en humor! Den kan kanskje mest av alt minne litt om en slags blanding av litt Kevin Smith og litt Coen-brødrene på sitt mest humoristisk absurde. Kanskje ikke noe for alle og enhver, men for eget vedkommende er dette uten tvil den morsomste tv-serien siden Spaced! Anbefales!
Jason Lee er Earl - en lurvete småkjeltring som en dag skraper frem 100,000 dollar på et skrapelodd, og prompte blir kjørt ned av en gammel dame. Loddet flyr avgårde, Earl ender på sykehus, og signerer i morfintåka under på skilsmissepapirene kona dytter i hendene på ham. Blakk og ensom kanalsurfer han en sen kveld på sykehuset, og svinger tilfeldigvis innom et talkshow der verten prater om karma. Earl ser lyset. Livet hans suger fordi han stort sett bare har gjort vonde ting mot folk opp gjennom årene. What goes around comes around. Earl bestemmer seg for å få livet på rett kjøl, og går metodisk til verks. Han skriver en liste over alle kjipe ting han har gjort i livet, med det mål for øyet å rette opp på dem alle og komme i karmisk balanse. Og skjebnegudinnen gir umiddelbart ham et inspirerende puff: mens han plukker opp søppelet han kastet på gata, kommer loddet han mistet flaksende. Earl er med ett en rik mann, og kan konsentrere seg helt og holdent om livsoppgaven sin.
My Name Is Earl er en VELDIG morsom serie, godt hjulpet i mål av både et smart manus og et knallsterkt cast som kan timing. Jason Lee var det beste ved hele Mallrats (som var første gang i alle fall jeg så ham på film), og her surfer han på den samme, perfekte komiske timingen, bare enda bedre. Ethan Suplee - tjukken i Mallrats som ikke så seilbåten i 3D-bildet - spiller Earls bror, Randy. Samspillet mellom disse to har litt av den samme energien som samspillet til Simon Pegg og Nick Frost i Shaun of the Dead (selv om Ethan Suplee nok ikke er helt på høyde med Nick Frost). Serien har ikke noe nevneverdig plot, utover at Earl i hver episode forsøker å krysse av en ting eller to på lista si - humoren ligger helt og holdent i karakterene, situasjonene og flashback-sekvensene hvor Earl forteller om hva han har gjort galt. Og for en humor! Den kan kanskje mest av alt minne litt om en slags blanding av litt Kevin Smith og litt Coen-brødrene på sitt mest humoristisk absurde. Kanskje ikke noe for alle og enhver, men for eget vedkommende er dette uten tvil den morsomste tv-serien siden Spaced! Anbefales!