Post by noxstar on Mar 11, 2008 10:28:03 GMT 1
Dette bør alle filmskapere vite om
Skrevet av:NoXstar
Dette er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv: hva bør egentlig enhver filmskaper vite om? Et annet spørsmål i samme bås er: hva kan jeg lære av de store regissørene? Det bør ikke komme som en overraskelse at svaret var vanskelig å finne. Faktisk kan jeg ikke skryte på meg et svar, men til gjengjeld kan jeg fortelle hva jeg til nå har kommet fram til. Artikkelen bygger på 8 sider tettpakket med personlige notater om hvordan noen av verdens ledende regissører arbeider til daglig.
Den beste veien til regissørstolen
Dagens mange store regissører har alle hatt en ganske forskjellig rute til regissørstolen. John Boorman, begynte på sin side som filmkritiker. Han forteller at ved å bli en hardbarket filmkritiker lærer en fort hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Tim Burton på sin side gikk veien gjennom animasjonens verden. Animasjon, forteller han, er en fantastisk måte å lære film på, da dette lærer deg alle aspektene som trengs inne filmskaping. Alt fra bildeutsnitt, lyd og lys til redigering må håndteres i en animasjonsproduksjon. Sidney Pollack på sin side interesserte seg først og fremst for skuespill, hvor han tidlig i karrieren sin jobbet som skuespillerlærer. Takeshi Kitano gikk fra å være skuespiller til å bli regissør. Quentin Tarantino begynte som manuskriptutvikler. Enkelt oppsummert, det finnes ingen beste vei til regissørstolen. Likevel er det en ting alle regissørene er enig om. For å bli god til å lage film trenger du å se mye film! Det er også en annen ting alle regissørene er enig om, du lærer ikke å lage film i klasserommet. Du lærer å lage film når du lager film, enkelt fortalt. Aldri vær redd for å feile! Det er kun når du feiler du lærer.
Typiske feil blant nybegynnerne
Det er en kjent feil at nye filmskapere planlegger for lite. Jeg, og antagelig alle filmskapere i hele verden, har én eller flere ganger i karrieren vært skyldig i det overnevnte. Det viktig å presisere hvor utrolig mye bedre det er å planlegge i forhold til å stole på instinkt. Regissører som Martin Scorsese og en drøss andre, starter alltid med en detaljert planlegging, av alt fra bildeutsnitt til kamerabevegelser. Noen få andre regissører stoler mer på instinkt. Men en ting er sikker, jo klarere visjonen din er, jo lettere blir veien.
Storyboard
Det beste er uansett å lage et detaljert storyboard. Som Martin Scorsese presiserer, er det ofte lurt å starte med et detaljert storybord. Men det kan ofte være likeså lurt og først ankomme settet før en begynner storybording. Slik vet du hvilke begrensninger du har å jobbe med. Dette er noe jeg personlig liker veldig godt. Akkurat som Scorsese, har jeg, og høyst sannsynelig du også, store begrensninger når en ser nærmere på tegneferdighetene. Ingen vits til bekymring. Ofte kan strektegninger være tilstrekkelig. For de som virkelig sliter, eller bare ønsker å jobbe på en annen måte kan en skyteliste være mer enn godt nok. Jeg vil personlig anbefale å benytte meg av begge metodene. Slik kan du tegne filmsettet fra fugleperspektiv og deretter fylle inn med karakterene, kameraposisjonene og deretter bildeutsnitt.
Kameraopsett eller skuespillere
Her skal det presiseres at mange regissør (Wim Wenders, Tim Burton osv) likevel velger å ankomme settet uten noe som helst anmodning om hvor kamera skal stå. Det hele starter med skuespillerne. Hvor regissørene prøver å finne ut hvordan forholdet mellom skuespillerne, og ikke minst forholdet mellom skuespillere og kamera bør være. Det er forskjellige måter å arbeide på. Noen ønsker å regissere skuespillerne etter hvor kamera skal stå, andre velger og ”regissere” kamera etter hvor skuespillerne står. Dette er noe en selv bør finne ut av.
Vi filmer for mye?
Her er en tosidet sak. Nye filmskapere filmer alltid for mye materiale. Ved å gjøre dette taper du penger, verdifull tid, og ikke minst kan det føre til svekket konsentrasjon. De fleste store regissører filmer KUN det de trenger, og ikke noe mer. De vet hva de vil ha, og trenger ikke noe overflødig filming. Men i dagens teknologiske samfunn kan en filme akkurat hvor mye en vil uten å tenke på kostnader, da de fleste filmer blir filmet digital. Så på denne måten er jo en framgangsmåte som John Woo ofte en fin måte å arbeide på. Filme så mye materiale som mulig, så bestemme alt i postproduksjon.
Et kamera eller flere?
Jeg husker at jeg alltid tenkte på hvor utrolig mye lettere profesjonelle filmskapere hadde det, siden de kunne bruke flere kameraer samtidig. Det var med andre ord en stor overraskelse, og kanskje også en lettelse, da jeg fant ut at mange av dem aldri brukte mer enn et kamera. Kun et kamera?! Jeg har spekulert litt på hvorfor de ikke bruker flere kameraer når de har mulighet til det? Det eneste jeg har greid å tenke meg til er vel at, ved å bruke flere kamera vil det bli for tidskrevende? Spesielt med tanke på opprigging av lys, da dette er meget tidskrevende. Kanskje det også kan forvirre skuespillerne en del? Men som alltid finnes det unntak, John Woo. Kan godt være den uttalelsen tar seg en tur på vidden, men jeg føler John Woo har en regissørstil som kan minne om typiske ungdommers framgangsmåte. Med dette mener jeg at han som de fleste andre ungdommer liker å filme fra scener fra masse forskjellige vinkler, med opp til flere kameraer, cut-aways, utsnitt, bildehastigheter osv. For og ettertid å ha mye å leke med i redigeringsrommet. På denne måten kan han bestemme seg i ettertid for både stemning og kamerasamspillet.
Skuespillere
Når en titter nærmere på forholdet mellom skuespiller og regissør er det en ting som er viktigere enn noe annet. Det er og ikke å overregissere! Det er en ting jeg tror de fleste kanskje ikke har helt innsett. Mye går av seg selv, og derfor er det viktig at en stoler på skuespillerne sine. Sidney Pollack er som sagt kjent for sine filmer, da spesielt for alltid å levere førsteklasses skuespill. Dette skyldes i hovedsak, i følge han selv, at han alltid streber etter å skape et mest mulig harmonisk filmsett. Hvor prøving og feiling er tillat. Hvor tollmodighet til skuespillerne er essensielt.Og ikke minst, det er ingen vits å regissere en skuespiller, med mindre noe er galt. Jeg leste at det viktigste Sidney Pollack hadde lært i sin lange karriere, var at når alt fungerer, å bare sitte seg ned å smile og holde kjeft!
Mer om skuespillere
En annen ting som traff meg ganske hardt var at jeg leste at en aldri bør regissere en skuespiller foran en annen! Dette er utvilsomt noe jeg skal prøve å huske på i ettertid. Men la oss si at du finner noe du ikke liker, å ønsker å fortelle skuespilleren hva du ønsker. For all del ikke vis fysisk hva du ønsker. Dette vil bare føre til usikkerhet blant skuespillerne dine! Tim Burton presiserer at hovedoppgaven til en regissør ikke er å regissere med å lytte. Lytte til skuespillerne dine, og ikke minst se dem inn i øynene mens skyting pågår, slik kan du lettest mulig oppdage om de ikke snakker sant. En annen måte å få en skuespiller til å levere et virkelighetstro skuespill er rett og slett å be skuespilleren glemme kamera og karakteren sin, og oppføre seg akkurat slik en ville gjort til vanlig. Dermed får å vise en følelse, for eksempel ensomhet.
Lydsporet, er det glemt?
Så er det lydsporet da. Dette er noe mange filmskapere avser altfor lite tid til! En sier ofte at lydsporet er halve filmen, jeg er hundrede prosent enig! Det har så mye å si for en film at det nesten kan kontrollerer hele filmen, til og med i høyere grad enn bildet. Igjen kan det brukes til så mangt som David Lynch presiserte i et intervju. Han har ofte brukt lyder eller sanger for å prøve å fortelle skuespillerne hva han ønsket å se i skuespillet. Han lot dermed skuespillerne høre på lyden eller sangen for å komme inn i stemningen til sangen rett før skytingen startet. Ren genialitet spør du meg!
Lag filmen for deg selv!!
Men likevel er det ingenting som er mer viktig enn å lage filmen for deg selv! Lag den så personlig som mulig, og underhold deg selv. Det er den aller viktigste oppgaven, og også oppskriften på suksess til alle filmskapere verden over! Jeg vil gjenta meg selv, og si at hvis du noen ganger lager en film, prøv å lage filmen du alltid har hatt lyst til å se. Bare med denne tankegangen er du nå kommet lengre enn de aller fleste amatørfilmskapere verden over.
Buskap, hva er det?
Men det som er det aller største problemet til enhver nystartet filmskaper er: hva ønsker du å fortelle. Med andre ord, hvorfor lager du denne filmen? Hva er målet ditt med å lage den? Jeg tør å påstå at du aldri har tenkt på hva du ønsker å formidle til seerne. Hvis du har gjort dette kan du være godt fornøyd med deg selv nå, det er ikke mange nybegynnere som har. Det trenger ikke å være en lang avhandling, faktisk trenger det ikke å være noe logisk i det hele tatt. Kanskje det bare er så abstrakt som en følelse, stemning eller tanke?
Kameraposisjon i forhold til budskap, what?
La oss ta en nærmere titt på kameraposisjoner i forhold til overnevnte diskusjon. Har du noen gang tenkt på hvor du bør plassere kamera for og best mulig uttrykke det du har skrevet ned i manuskriptet? Hvilke bilder du ønsker å klippe sammen og i hvilke rekkefølge. Dette har utrolig stor påvirkning på historien. Hvilke utsnitt, hvem som er med i bildet og hvem som ikke er med? Bør karakterene være i egne utsnitt for økt fokus eller blir det bedre sammen med flere? Er det kamerabevegelser? Dette er alle spørsmål som den gjennomsnittelige nybegynneren aldri tenker godt nok etter. Alt dette er essensielt for å videreutvikle ditt talent.
________________________________
Neste anbefalte pitstop (eksterne):
1. Hvordan finne ideen til din neste kortfilm
2. Stor guide til manuskriptutvikling
3. Filmfond? Skaffe penger til kortfilmen din!
Skrevet av:NoXstar
Dette er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv: hva bør egentlig enhver filmskaper vite om? Et annet spørsmål i samme bås er: hva kan jeg lære av de store regissørene? Det bør ikke komme som en overraskelse at svaret var vanskelig å finne. Faktisk kan jeg ikke skryte på meg et svar, men til gjengjeld kan jeg fortelle hva jeg til nå har kommet fram til. Artikkelen bygger på 8 sider tettpakket med personlige notater om hvordan noen av verdens ledende regissører arbeider til daglig.
Den beste veien til regissørstolen
Dagens mange store regissører har alle hatt en ganske forskjellig rute til regissørstolen. John Boorman, begynte på sin side som filmkritiker. Han forteller at ved å bli en hardbarket filmkritiker lærer en fort hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Tim Burton på sin side gikk veien gjennom animasjonens verden. Animasjon, forteller han, er en fantastisk måte å lære film på, da dette lærer deg alle aspektene som trengs inne filmskaping. Alt fra bildeutsnitt, lyd og lys til redigering må håndteres i en animasjonsproduksjon. Sidney Pollack på sin side interesserte seg først og fremst for skuespill, hvor han tidlig i karrieren sin jobbet som skuespillerlærer. Takeshi Kitano gikk fra å være skuespiller til å bli regissør. Quentin Tarantino begynte som manuskriptutvikler. Enkelt oppsummert, det finnes ingen beste vei til regissørstolen. Likevel er det en ting alle regissørene er enig om. For å bli god til å lage film trenger du å se mye film! Det er også en annen ting alle regissørene er enig om, du lærer ikke å lage film i klasserommet. Du lærer å lage film når du lager film, enkelt fortalt. Aldri vær redd for å feile! Det er kun når du feiler du lærer.
"Film can't be teached, but it can be learned" Jean-Luc Godard.
Typiske feil blant nybegynnerne
Det er en kjent feil at nye filmskapere planlegger for lite. Jeg, og antagelig alle filmskapere i hele verden, har én eller flere ganger i karrieren vært skyldig i det overnevnte. Det viktig å presisere hvor utrolig mye bedre det er å planlegge i forhold til å stole på instinkt. Regissører som Martin Scorsese og en drøss andre, starter alltid med en detaljert planlegging, av alt fra bildeutsnitt til kamerabevegelser. Noen få andre regissører stoler mer på instinkt. Men en ting er sikker, jo klarere visjonen din er, jo lettere blir veien.
Storyboard
Det beste er uansett å lage et detaljert storyboard. Som Martin Scorsese presiserer, er det ofte lurt å starte med et detaljert storybord. Men det kan ofte være likeså lurt og først ankomme settet før en begynner storybording. Slik vet du hvilke begrensninger du har å jobbe med. Dette er noe jeg personlig liker veldig godt. Akkurat som Scorsese, har jeg, og høyst sannsynelig du også, store begrensninger når en ser nærmere på tegneferdighetene. Ingen vits til bekymring. Ofte kan strektegninger være tilstrekkelig. For de som virkelig sliter, eller bare ønsker å jobbe på en annen måte kan en skyteliste være mer enn godt nok. Jeg vil personlig anbefale å benytte meg av begge metodene. Slik kan du tegne filmsettet fra fugleperspektiv og deretter fylle inn med karakterene, kameraposisjonene og deretter bildeutsnitt.
Kameraopsett eller skuespillere
Her skal det presiseres at mange regissør (Wim Wenders, Tim Burton osv) likevel velger å ankomme settet uten noe som helst anmodning om hvor kamera skal stå. Det hele starter med skuespillerne. Hvor regissørene prøver å finne ut hvordan forholdet mellom skuespillerne, og ikke minst forholdet mellom skuespillere og kamera bør være. Det er forskjellige måter å arbeide på. Noen ønsker å regissere skuespillerne etter hvor kamera skal stå, andre velger og ”regissere” kamera etter hvor skuespillerne står. Dette er noe en selv bør finne ut av.
Vi filmer for mye?
Her er en tosidet sak. Nye filmskapere filmer alltid for mye materiale. Ved å gjøre dette taper du penger, verdifull tid, og ikke minst kan det føre til svekket konsentrasjon. De fleste store regissører filmer KUN det de trenger, og ikke noe mer. De vet hva de vil ha, og trenger ikke noe overflødig filming. Men i dagens teknologiske samfunn kan en filme akkurat hvor mye en vil uten å tenke på kostnader, da de fleste filmer blir filmet digital. Så på denne måten er jo en framgangsmåte som John Woo ofte en fin måte å arbeide på. Filme så mye materiale som mulig, så bestemme alt i postproduksjon.
"Akira Kurosawa always hired an extra cameraman, with the objective to film cut-aways, without interfering with the film production of course" John Boorman.
Et kamera eller flere?
Jeg husker at jeg alltid tenkte på hvor utrolig mye lettere profesjonelle filmskapere hadde det, siden de kunne bruke flere kameraer samtidig. Det var med andre ord en stor overraskelse, og kanskje også en lettelse, da jeg fant ut at mange av dem aldri brukte mer enn et kamera. Kun et kamera?! Jeg har spekulert litt på hvorfor de ikke bruker flere kameraer når de har mulighet til det? Det eneste jeg har greid å tenke meg til er vel at, ved å bruke flere kamera vil det bli for tidskrevende? Spesielt med tanke på opprigging av lys, da dette er meget tidskrevende. Kanskje det også kan forvirre skuespillerne en del? Men som alltid finnes det unntak, John Woo. Kan godt være den uttalelsen tar seg en tur på vidden, men jeg føler John Woo har en regissørstil som kan minne om typiske ungdommers framgangsmåte. Med dette mener jeg at han som de fleste andre ungdommer liker å filme fra scener fra masse forskjellige vinkler, med opp til flere kameraer, cut-aways, utsnitt, bildehastigheter osv. For og ettertid å ha mye å leke med i redigeringsrommet. På denne måten kan han bestemme seg i ettertid for både stemning og kamerasamspillet.
"I don't like to rehearse too much, and often try to start shooting before the actors are ready" Sidney Pollack.
Skuespillere
Når en titter nærmere på forholdet mellom skuespiller og regissør er det en ting som er viktigere enn noe annet. Det er og ikke å overregissere! Det er en ting jeg tror de fleste kanskje ikke har helt innsett. Mye går av seg selv, og derfor er det viktig at en stoler på skuespillerne sine. Sidney Pollack er som sagt kjent for sine filmer, da spesielt for alltid å levere førsteklasses skuespill. Dette skyldes i hovedsak, i følge han selv, at han alltid streber etter å skape et mest mulig harmonisk filmsett. Hvor prøving og feiling er tillat. Hvor tollmodighet til skuespillerne er essensielt.Og ikke minst, det er ingen vits å regissere en skuespiller, med mindre noe er galt. Jeg leste at det viktigste Sidney Pollack hadde lært i sin lange karriere, var at når alt fungerer, å bare sitte seg ned å smile og holde kjeft!
"Above all, don't demonstrate to the actors what you want to see, tell them what you want to see" Jean-Pierre Jeunett.
Mer om skuespillere
En annen ting som traff meg ganske hardt var at jeg leste at en aldri bør regissere en skuespiller foran en annen! Dette er utvilsomt noe jeg skal prøve å huske på i ettertid. Men la oss si at du finner noe du ikke liker, å ønsker å fortelle skuespilleren hva du ønsker. For all del ikke vis fysisk hva du ønsker. Dette vil bare føre til usikkerhet blant skuespillerne dine! Tim Burton presiserer at hovedoppgaven til en regissør ikke er å regissere med å lytte. Lytte til skuespillerne dine, og ikke minst se dem inn i øynene mens skyting pågår, slik kan du lettest mulig oppdage om de ikke snakker sant. En annen måte å få en skuespiller til å levere et virkelighetstro skuespill er rett og slett å be skuespilleren glemme kamera og karakteren sin, og oppføre seg akkurat slik en ville gjort til vanlig. Dermed får å vise en følelse, for eksempel ensomhet.
"I don't give the actors his or her lines the day before shooting, because they might end up rehearsing something completely different then what I had I mind."Takeshi Kitano
Lydsporet, er det glemt?
Så er det lydsporet da. Dette er noe mange filmskapere avser altfor lite tid til! En sier ofte at lydsporet er halve filmen, jeg er hundrede prosent enig! Det har så mye å si for en film at det nesten kan kontrollerer hele filmen, til og med i høyere grad enn bildet. Igjen kan det brukes til så mangt som David Lynch presiserte i et intervju. Han har ofte brukt lyder eller sanger for å prøve å fortelle skuespillerne hva han ønsket å se i skuespillet. Han lot dermed skuespillerne høre på lyden eller sangen for å komme inn i stemningen til sangen rett før skytingen startet. Ren genialitet spør du meg!
Lag filmen for deg selv!!
Men likevel er det ingenting som er mer viktig enn å lage filmen for deg selv! Lag den så personlig som mulig, og underhold deg selv. Det er den aller viktigste oppgaven, og også oppskriften på suksess til alle filmskapere verden over! Jeg vil gjenta meg selv, og si at hvis du noen ganger lager en film, prøv å lage filmen du alltid har hatt lyst til å se. Bare med denne tankegangen er du nå kommet lengre enn de aller fleste amatørfilmskapere verden over.
"Why would anyone want to dolly along a riding horse, because, it will make him stand still" Jean-Luc Godard.
Buskap, hva er det?
Men det som er det aller største problemet til enhver nystartet filmskaper er: hva ønsker du å fortelle. Med andre ord, hvorfor lager du denne filmen? Hva er målet ditt med å lage den? Jeg tør å påstå at du aldri har tenkt på hva du ønsker å formidle til seerne. Hvis du har gjort dette kan du være godt fornøyd med deg selv nå, det er ikke mange nybegynnere som har. Det trenger ikke å være en lang avhandling, faktisk trenger det ikke å være noe logisk i det hele tatt. Kanskje det bare er så abstrakt som en følelse, stemning eller tanke?
Kameraposisjon i forhold til budskap, what?
La oss ta en nærmere titt på kameraposisjoner i forhold til overnevnte diskusjon. Har du noen gang tenkt på hvor du bør plassere kamera for og best mulig uttrykke det du har skrevet ned i manuskriptet? Hvilke bilder du ønsker å klippe sammen og i hvilke rekkefølge. Dette har utrolig stor påvirkning på historien. Hvilke utsnitt, hvem som er med i bildet og hvem som ikke er med? Bør karakterene være i egne utsnitt for økt fokus eller blir det bedre sammen med flere? Er det kamerabevegelser? Dette er alle spørsmål som den gjennomsnittelige nybegynneren aldri tenker godt nok etter. Alt dette er essensielt for å videreutvikle ditt talent.
"The screenplay must not become a bible you always have to follow. You must leave room for spontaneity and improvisation. But before you do any improvisation, you must know what you CAN change, and what you CAN'T change in the story. And to know this, you have to stay true to your original idea, and you must know where you want to go with your film. First then can you make the film come alive!" Oliver Stone.
________________________________
Neste anbefalte pitstop (eksterne):
1. Hvordan finne ideen til din neste kortfilm
2. Stor guide til manuskriptutvikling
3. Filmfond? Skaffe penger til kortfilmen din!