|
|
Post by palode on Sept 28, 2005 22:44:35 GMT 1
Dette er verken en anmeldelse eller generell omtale. Bare lurer litt på hva folk synes om filmen...
- Var det bare jeg som synes de intertekstuelle referansene var litt klønete? Oprah-klippet virket eksempelvis meningsløst. Likevel må jeg innrømme at jeg lo da monolitten i 2001 ble byttet ut med en gigantsjokolade. Ingen andre i kinosalen lo akkurat da (filmgeeksymptomer? Jeg?).
- Jeg ble sittende å tenke litt på Time Bandits. Hvorfor? Jeg tror kanskje humoren trengte å bli behandlet litt mer britisk. Dessuten hadde historien godt kunne blitt fortalt litt mer uærbødig, litt Gilliam-style.
- Men i likhet med Time Bandits var jeg faktisk ganske fornøyd med denne. Begge er filmer med svakheter - men det driter jeg i, for det ser bra ut, og jeg blir underholdt. Shallow me.
- Dessuten synes jeg Danny Elfmans musikk innfridde. Bortsett fra main title-temaet, som nesten hørtes ut som en Elfman-parodi. Resten av musikken sparket rumpe.
- Jeg ville egentlig ikke høre om faren til Wonka. Men Christopher Lee reddet det partiet likevel.
- Ser jeg filmen flere ganger har jeg en mistanke om at Charlie-karakteren kan bli vel så irriterende i all sin sympatiskhet, som Veruca, Violet og Mike.
- Uansett, en trivelig kinokveld. Men Tim Burton klatrer likevel ikke inn på noen toppregissør-lister hos meg. Vi får se om Corpse Bride kan endre på det.
Hva mener dere?
|
|
|
|
Post by djtokyoboogie on Sept 29, 2005 11:27:59 GMT 1
Så den igår, og synes den er intet mindre enn fantastisk! Når det gjelder Elfman-musikken, så fikk jeg akkurat det jeg var ute etter. Musikkinnslagene var jo helt enorme! Jeg og var usikker på hele fars-greia med Willy Wonka, men det var en befrielse at de ikke dvelte altfor mye med det. Christopher Lee reddet også mye der! Personlig synes jeg det er noe fåfengt å analysere en film som dette, det er en filmopplevelse som bare må nytes til det fulle. Det er sjelden man ser så vakre, sympatiske, fantasifulle filmer på kino lenger og Tim Burton er den perfekte mannen for jobben. En scene jeg lurte litt på dog, var den med sauene..var det noe jeg gikk glipp av der?  |
|
|
|
Post by sharkbait on Sept 29, 2005 18:48:27 GMT 1
Jeg mener kort fortalt at Charlie er Burtons beste film på denne siden av årtusenskiftet (med et lite forbehold - se lenger ned). Så god som dette har han ikke vært siden Ed Wood var ny, og som old skool Burton-tilhenger varmer det om hjertet å se mannen i så overbevisende storform som dette. Jeg var nesten helt fra meg av glede i kinosalen første gang jeg så den - noe det har vært altfor lite av i år - og for meg oppleves eventuelle innvendinger bare som kraftløse forsøk på å dytte overrende en ruvende, gledesspredende og simpelthen utrolig flott bauta.  Filmens musikalske hovedtema: Elfman henter riktignok stilistiske elementer fra tidligere Burtontemaer - Mars Attacks!, Planet of the Apes og Edward Scissorhands - men noen parodi vil jeg ikke gå med på at det er (eller høres ut som). Wonkas far: i utgangspunktet et unødvendig tillegg til historien, men i realiteten et nødvendig et, gitt hvor utrolig sær og innadvendt Depps Wonka er. Den stykkevis fortalte bakhistorien gjør at vi kommer litt innpå Wonka likevel, trass hans ekstremt lukkede vesen. Dessuten, castingen av Christopher Lee er en aldri så liten genistrek (om enn ikke så overraskende, nå som han har blitt et mer eller mindre fast medlem i Burtons "stall"). En strengere tannlege kan vanskelig tenkes! Veldig usikker på hvilken film som er best av Charlie og Corpse Bride, dog. Begge er fantastiske bidrag til en allerede rik filmografi, men de er så ulike at det er vanskelig å sammenligne... For min egen del sementerte forøvrig Burton sin rettmessige plass på toppregissørlista for evig og alltid med Edward Scissorhands. Den filmen er ubeskrivelig vakker, og om han noensinne topper den kommer jeg antagelig til å spontanantenne og brenne opp, sammen med kinoen, i et inferno av lykkerus og intense flammer. ;D |
|
|
|
Post by fredut on Sept 30, 2005 20:48:44 GMT 1
Har akkurat kommet fra kino nå, og poster anmeldelsen hjemme hos meg selv, men jeg storkoste meg. Mye fint å se på gjør at den tåler gjensyn, Johnny Depp er konge, og Ompalompaene er helt fantastiske. Og soundtracket må jeg ha på CD. Imponerende å toppe ompalompasangen fra Gene Wilder - versjonen. Corpse Bride er vel i utgangspunktet mer min type film, så jeg blir skuffet hvis ikke den er enda bedre, men definitivt Burtons beste siden Mars Attacks, i hvert fall. Tror forresten ikke Burton liker kuer.
|
|
|
|
Post by gbang on Nov 6, 2005 11:02:58 GMT 1
Vel, endelig har jeg fått sett denne, og den havner garantert veldig høyt oppe på mine årslister.
Nå skjønner jeg ikke helt debatten rundt filmmusikken i det hele tatt. Den var perfekt, men bare filmmusikk liksom, ikke noe jeg ville hørt på ellers m.a.o. Etter snaue halvtimen var jeg like fornøyd som etter en hel spillefilm, men ønsket likevel mer og mer og mer. Det er fint lite som er galt med denne filmen og jeg satt i hvert fall med konstant hakeslepp gjennom brorparten. Om jeg skal plukke på noe, og det må man vel alltid, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men Johnny Depps tolkning av Willy Wonka blir kanskje litt irriterende manisk i perioder. Han blir litt for over-the-top til at jeg føler at jeg kjenner figuren - dette er kanskje noe av bakgrunnen for å inkludere historien om faren? Overspillet overskygger det faktum at det faktisk skal være en person bak fasaden.
Jeg lo, gråt litt og godtet meg gjennom hele filmen ;D. Fantastisk.
|
|
