Post by sharkbait on Oct 13, 2005 10:03:48 GMT 1
En film med Bruce Campbell både foran og bak kamera må vel bli underholdende, eller hva? I teorien, ja - i praksis, nei. Man with the Screaming Brain er en b-b-b-b-b-billigproduksjon spilt inn helt og holdent i Bulgaria, for Sci-Fi Channel. Konseptet er i korte trekk en tredjerangs rip-off av Steve Martin-filmene The Man with Two Brains og All of Me.
Brucern spiller William Cole - en kjip, bebartet amerikansk forretningsmann på investortur til Bulgaria. Med seg på slep har han 1 stk blond kone og et ekteskap som vakler på kanten av stupet. Vel fremme setter han umiddelbart igang med å fornærme alt og alle på breialt, amerikansk vis, inkludert drosjesjåfør Yegor - som det viser seg har en mørk fortid som tidligere KGB-agent. Samtidig har en lokal forsker av mad scientist-slaget klart å kombinere forskjellige DNA-strenger, og sender avgårde assistent Pavel (Ted Raimi) for å sikre seg Coles interesse og finansiering. Det går ikke etter planen. Både Cole og Yegor blir tatt av dage av den ultrasjalu vaskekonen Tatoya, som ikke tar en refusjon med fatning. Men Pavel vet råd, og bringer likene deres tilbake til den gode doktoren, som bytter ut den ødelagt høyredelen av Coles hjerne med Yegors. Cole/Yegor våkner til live igjen, og stormer på klassisk Frankenstein-vis ut av laboratoriet, med to hjerner som slåss om kontroll over den ene kroppen, men med felles mål - hevn over Tatoya.
Dette er selvfølgelig en film en i utgangspunktet gjerne vil like, men den feiler dessverre på de fleste plan. Bruce Campbell er en morsom fyr, men hans innfallsvinkel til regi og historiefortelling kan i beste fall beskrives som arbeidskar-aktig. Regien er så lite kunstferdig som den kunne blitt, og plotet humper ivei i heller ujevnt tempo. Mesteparten av humoren er av det fysiske slaget, men timingen er ikke god, og den slappe regien suger mye av livet ut vitsene (som vel egentlig ikke var så gode i utgangspunktet uansett). Det hjelper heller ikke at William Cole-karakteren er en ussel drittsekk det er lite moro å se på. Det er kort sagt lite å la seg underholde av her, og som gammel Bruce-fan er det bare trist å se ham levere noe så ynkelig som dette. Ikke en anbefalt film...
Brucern spiller William Cole - en kjip, bebartet amerikansk forretningsmann på investortur til Bulgaria. Med seg på slep har han 1 stk blond kone og et ekteskap som vakler på kanten av stupet. Vel fremme setter han umiddelbart igang med å fornærme alt og alle på breialt, amerikansk vis, inkludert drosjesjåfør Yegor - som det viser seg har en mørk fortid som tidligere KGB-agent. Samtidig har en lokal forsker av mad scientist-slaget klart å kombinere forskjellige DNA-strenger, og sender avgårde assistent Pavel (Ted Raimi) for å sikre seg Coles interesse og finansiering. Det går ikke etter planen. Både Cole og Yegor blir tatt av dage av den ultrasjalu vaskekonen Tatoya, som ikke tar en refusjon med fatning. Men Pavel vet råd, og bringer likene deres tilbake til den gode doktoren, som bytter ut den ødelagt høyredelen av Coles hjerne med Yegors. Cole/Yegor våkner til live igjen, og stormer på klassisk Frankenstein-vis ut av laboratoriet, med to hjerner som slåss om kontroll over den ene kroppen, men med felles mål - hevn over Tatoya.
Dette er selvfølgelig en film en i utgangspunktet gjerne vil like, men den feiler dessverre på de fleste plan. Bruce Campbell er en morsom fyr, men hans innfallsvinkel til regi og historiefortelling kan i beste fall beskrives som arbeidskar-aktig. Regien er så lite kunstferdig som den kunne blitt, og plotet humper ivei i heller ujevnt tempo. Mesteparten av humoren er av det fysiske slaget, men timingen er ikke god, og den slappe regien suger mye av livet ut vitsene (som vel egentlig ikke var så gode i utgangspunktet uansett). Det hjelper heller ikke at William Cole-karakteren er en ussel drittsekk det er lite moro å se på. Det er kort sagt lite å la seg underholde av her, og som gammel Bruce-fan er det bare trist å se ham levere noe så ynkelig som dette. Ikke en anbefalt film...