Post by sharkbait on Jan 22, 2006 14:46:51 GMT 1
Grøsserkicket etter Wolf Creek har fortsatt en stund, men det spørs om ikke møtet med Killdozer var det avgjørende nådestøtet i denne omgang. Trøste og bære for en film (og jeg bruker begrepet film løst her)! Killdozer er en tv-produksjon fra 1974, og er på alle måter et produkt av sin tid. Det vil si at den er fra før kabeltvens inntog (les: ingen friluftspupper eller fargerike dødsfall å se), og at den tar for seg (kremt, vel...) tidsriktige temaer som oljekrise og antikrig. Filmens hitparade av slakteofre er en liten gjeng med anleggsarbeidere som er dumpet på en øde øy, hyret inn for å rydde unna en gammel flystripe fra andre verdenskrig, og klargjøre området for et oljeboringsanlegg. Arbeiderne er stort sett en gjeng med arbeidssky døgenikter, bortsett fra sjefen sjøl, som er en intens arbeidsnarkoman av det slaget bare en nylig tørrlagt alkoholiker som har blitt gitt en ny, siste sjanse er. Arbeidsmiljøet er med andre ord ikke av det beste, men sjefen får i det minste pisket resten av teamet på plass, og lar ikke noe så unnselig som en mystisk meteoritt i bakken stoppe ham. Han tar fart med bulldozeren og dundrer inn i den geologiske rariteten, og slipper dermed løs mystiske stråler som først dreper en av arbeiderne og så besetter bulldozeren med et morderisk temperament. Arbeidskara står dermed overfor den største trusselen menneskeheten noensinne har stått ovenfor: KILLDOZER! Resten av filmen går ut på at arbeiderne vekselvis rømmer fra og forsøker å overvinner dødsbulldozeren, stort sett med lite hell.
Dette er kort sagt rimelig dølle saker, og ikke på langt nær så "so bad it's good" som en kun håpe på. På sitt verste får Killdozer minuttene til å føles som timer. Ikke en egenskap en film bør være i besittelse av. Mest av alt minner dette om en tredve år gammel, kryssgenetisk mutasjon av Gråtass (evt. Pelle Politibil) og The Twilight Zone, uten ordentlig appell til noen av de to ytterpunktenes respektive målgrupper. Styr unna!
Dette er kort sagt rimelig dølle saker, og ikke på langt nær så "so bad it's good" som en kun håpe på. På sitt verste får Killdozer minuttene til å føles som timer. Ikke en egenskap en film bør være i besittelse av. Mest av alt minner dette om en tredve år gammel, kryssgenetisk mutasjon av Gråtass (evt. Pelle Politibil) og The Twilight Zone, uten ordentlig appell til noen av de to ytterpunktenes respektive målgrupper. Styr unna!