Rundbordsanmeldelser - Runde 1: "Bugs"

[gbang]

I denne tråden kan dere poste deres rundbordsanmeldelser til runde 1. Tema: insekter, araknider og andre småkryp. Antar vi får en del B-filmer og horror - all ære om noen finner en annen genre med dette tema.

[gbang]

Siden jeg startet dette er det vel på tide at jeg også gjør noe med det. Her er årets første rundbordsanmdelse:

The Giant Spider Invasion (1975)
Regi: Bill Rebane



Et lite synopsis må vel til, selv om det strengt tatt ikke gjør noe fra eller til i denne filmen: en slags meteor (en blå strek på svart bakgrunn...) skyter ut av Krabbetåken og lander ved bondegården til redneck/hillbilly Dan Kester. En kjempeedderkopp har visstnok reist med meteoren (selv om vi aldri ser denne før omtrent 40 min ut i filmen - snakk om suspens!), og legger umiddelbart en hel haug av steinliknende egg på størrelse med tennisballer. Heretter går det ball i ball hvor edderkoppene formerer seg i voldsom fart, vokser og utøver voldsomheter mot fe og fehoder. Plotet involverer bl.a. den inaktive sheriffen, white-trash-familien på bondegården samt en lokal astronom og en utskremt NASA-mann. Det hele ender selvfølgelig med at noen (får aldri helt tak på hvem) slipper en neutronbombe over gigantedderkoppen og praktisk talt smelter vekk jævelskapen. The Giant Spider Invasion klarer å teste tålmodigheten til enhver b-filmentusiast (deriblant meg), men et par fornøyelige partier finnes faktisk.

Filmen har få, om noen, sympatisk trekk. Karakterene er noen av de dummeste, styggeste og mest usympatiske jeg noen gang har sett. Vi kan jo begynne med bonden Dan Kester. En større og mer idiotisk slimål har neppe eksistert på film. Han bedrar kona, og unskylder seg med at han er på vekkelsesmøter. Han forsøker å elge seg inn på stedatteren, noe som forøvrig resulterer i filmens beste replikk: "Well, I was 11 then, now I'm 24-35-24". Dan er den første som åpner edderkoppeggene og blir han lykkelig over å finne at de inneholder diamanter (i tillegg til ganske velvoksne edderkopper som absolutt ALLE av en eller annen grunn ikke legger merke til før filmens siste fem minutter)? Dan Kester første ublide møte med et edderkoppbarnHan fortsetter i samme slimåltempo som tidligere, dumper mer eller mindre kona, drar til elskerinnen for SÅ å få diamantene vurdert. Da fyren også finner en rekke av budskapen sin slaktet av kjempeedderkoppen tenker han ikke på hvor alvorlig dette egentlig er. Neida, han bestemmer seg for å kappe opp dyra og selge det til stedets lokale restaurant. Smittefare er visst et ukjent begrep? Og, av årsaker som aldri blir kjent, går han konstant med korsett... Det må egentlig bare sees, og gjør denne elendige karakteren om mulig enda mer patetisk. Dans kone, Ev Kester, er en ublid alkoholiker med fint lite annet å gjøre enn å ligge i senga og røyke og drikke. Heldigvis for henne er hun en av de første som blir edderkoppmat. Hennes datter, Terry, er en liten lettkledd flyfille som de fleste av filmens hankjønn sikler på. Denne typen filmer krever vel en slik karakter, og det lille vi får se av henne er mer enn nok. Forresten så har hun et bra grøsserskrik. Pluss for det. Sheriffen, som jeg aldri fikk tak i navnet på, virker som en ganske humørsyk faen da han i det ene øyeblikket tuller og ler og i det andre lader børsa med et grimt blikk. Det kommer likevel aldri særlig lenger enn til det med han. Maken til inaktiv fyr skal man lete lenge etter, og han tilbringer mistenkelig mye tid i telefonen. Forøvrig er han visstnok skipperen fra Gilligan's Island om det sier noe? Og ja hans første linje i filmen er "Hey little buddy!" He he he. Våre to helter i filmen er forskeren Dr. Langer og hennes NASA-medhjelper Dr. J.R. Vance. Disse er pappfigurer og virker mer interessert i ødeleggelse enn vitenskap.

The Giant Spider Invasion er en søplete film der ingenting egentlig fungerer. Poengløse scener tar for mye tid, og scener med poeng er over før de har begynt. Filmen overforklarer der det ikke er nødvendig og lar være å forklare helt essensielle ting. Poenget med diamantene f.eks. gikk meg hus forbi. Er dette et subplot? Og i så fall hvorfor og hvordan? På begynnelsen av filmen vandrer også en motorsyklist med gullhjelm rundt i skogen. Hvor denne karakteren ble av eller om han/hun hadde noen misjon ble heller aldri forklart. Og etter en halv time hadde jeg faktisk gått surr i hvor mange ganger mikrofonen dukket opp i bildet. En del av edderkoppangrepene ble forstyrret av helt synlige tråder som krypene hang i. Skygger, personer og ikke minst lyder er på helt feil sted til helt feil tid. Morsomt et par ganger, men litt trøttende etter hvert. En predikant dukker også opp med jevne mellomrom. Hans dommedagsprofetier gjør lite annet enn å skape et slags miljø rundt "logger"-landsbyen (de er faktisk tømmerhoggere hele gjengen, om man ser bort fra sheriffen, forskeren og en kåt juveler...). Alle disse feilene blir for så vidt tilgitt de få gangene gigantedderkoppen (for det er bare en.... tror jeg) dukker opp. Delvis skjult av skygge, nattemørke eller lite oppfinnsom og unnvikende klipping får vi dessverre ikke mange bilder av denne. De få gangene vi ser den er det faktisk lite som skjuler at kroppen egentlig er en filtbekledd VW-boble med bein og to hvite(!?) kuler til øyne. Edderkoppen er faktisk helt utrolig morsom, og er verdt 80 minutter med lidelse. Følg for eksempel med når den sitter oppe på huset til Kester-familien, eller når den spiser Dan, eller når den "ruller" mot tivoliet som besøker byen. Helt fantastisk.

The Giant Spider Invasion er en film som nesten ikke er morsom å se, men mye morsommere å skrive om. Et par fornøyelige øyeblikk dekker ikke helt over for at den stort sett er utrolig kjedelig og forferdelig usympatisk. Et lite stykke søplete celluloid som blander det verste fra 50-tallets kjempemonsterfilmer med en dose 70-talls sleaze. Kun for b-filmkomplettistene!

Anmeldelsen kan også leses her.

[sharkbait]

Jeg er litt på etterskudd - både videobransjen og kinosjefene har bestemt seg for å ha filmtreff denne uka, så helt frem til helgen blir det bare jobb, jobb, jobb og litt mat og søvn på meg. Men så snart jeg har kommet meg etter strabasene igjen leverer jeg Tarantula-teksten. Venting i åndeløs spenning i mellomtiden kan anbefales for de som ellers har lite å gjøre!